Helsehistorier av folk - til folk
Bærekraftig

Geelmuyden med ny bok: – Opprørt av legemiddelbransjen

Hans kone advarte ham: boken vil bli en prøvelse. Likevel skrev han.
– Arbeidet rammet meg mer enn jeg hadde trodd, sier Niels Christian Geelmuyden (56). Boken ”Pillebefinnende” har kostet.

– Mitt livs viktigste journalistike gravearbeid, sier Niels Christian om boken Pillebefinnende:

  • 70 prosent av oss bruker en eller flere reseptbelagte medisiner.
  • Millioner bruker medisiner de ikke har nytte av.
  • Stadig flere produkter blir godkjent med stadig færre forsøk, og på kortere tid.
  • Halvparten av forskningen på legemidler blir aldri publisert.
  • Mye av forskningen som publiseres er manipulert:

– For eksempel ved utprøving av statiner og blodtrykksreduserende: medisinene testes på unge, medisinfrie mennesker som har mindre risiko for å utvikle bivirkninger enn dem som faktisk skal bruke preparatene.
– Jeg blir dypt lei meg, opprørt. Det står verre til enn jeg hadde trodd.

Ni piller hver dag

Ideen kom da han satt der ved kjøkkenet på Tjøme. Enda en morgen, enda vannglasset og de ni daglige piller.
Bitter var han neppe, hadde tross alt fått sin kones nyre i gave, og med den livet.
Telefonen hans maser.
-Nå ringer min donor, sier han og slipper kniven fra det økologiske brødet.
Neppe bitter, altså. Men nysgjerrig: hva er historien bak pillene?

– Jeg blir dypt lei meg, opprørt. Det står verre til enn jeg hadde trodd.

Ukjente bivirkninger

Det blinket ikke rødt da han googlet en av pillene sine, Nexium.
Det stod ikke: ”forskningen bak produktet er betalt av produsenten.”
Ei heller: ”forskningen som avdekker alvorlige bivirkninger ble aldri publisert.”
Advarselen blinket ikke: ”Alvorlige bivirkninger ved bruk utover fire uker.”
Han hadde tatt pillene i ti år. Og måtte søke dypere enn google for å se at han var på overtid.
– Blodprosenten min var fallende, jeg var nesten anemisk, preget av alvorlig jernmangel.
– Dessuten, sier han med et lite smil.
– Mange av gnagerne som pillene ble testet på i 1980-årene, fikk kreft.
– Som daglig pillebruker gjennom en årrekke er det en ubehagelig oppdagelse.
– Hva sa legen din?
– ”Jeg setter deg på forgjengeren, H2-blokkeren Zantac i stedet.”

Markedet fylles av stadig flere medisiner, men antall virkestoffer forblir omtrent like mange.

Nye medisiner, samme virkestoff

– Den mer utprøvde forgjengeren har funket fint, sier Niels Christian.
– Og blodprosenten er blitt normal.
– Når pillenes patenttid er forbi, reduseres prisen ofte til en tjuendedel. Derfor er det attraktivt for produsenten å pushe nye patentmidler. Markedet fylles av stadig flere medisiner, men antall virkestoffer forblir omtrent like mange.
I Norge kan vi fra 868 apotek velge blant 15 336 medisiner.
De ulike virkestoffene er kun 1537. Antall virkestoffer er altså begrenset. Antall produkter er det ikke.
-Nye medisiner godkjennes fortere enn før, på basis av færre og mer begrensede forsøk.
– Uavhengige forskere gikk i gjennom alle de 946 preparatene som ble lansert fra 2001 til 2011. Kun åtte prosent hadde kliniske signifikante fordeler i forhold til de gamle.
-Kun to av de 948 nye preparatene kunne regnes som banebrytende.

Selv går Geelmuyden på livsnødvendig medisin etter at kona donerte ham en nyre.
Fortjenesten er enorm, bøter for villedende markedsføring eller krav etter bivirkninger blir småpenger for industrien.

Lykkepiller baseres på forestillingen om at nivået av serotonin regulerer humøret vårt, og at pillene kan rette opp en kjemisk ubalanse. Dette er aldri bevist vitenskapelig. 

Myten om lykkepillen

-Moderne antidepressiva, såkalte lykkepiller, baserer seg på forestillingen om at nivået av serotonin regulerer humøret vårt, og at pillene kan rette opp en kjemisk ubalanse. Dette er aldri bevist vitenskapelig.
-Vi vet ikke engang om nivået går opp eller ned ved inntak av antidepressiva.
– En meta-analyse fra 2017, basert på gjennomgang av 131 studier, konkluderte at SSRI-midler (selektive serotnin-reopptakshemmere) ikke gir bedre symptomlindring ved depresjon enn placebo.
-Desto mer alvorlig er det at antidepressiva i mange studier settes i sammenheng med alvorlige bivirkninger. Nesten halvparten av brukerne rammes av seksuelle dysfunksjoner, så som impotens og manglende lyst.
– Vel så alvorlig er det at en prosent blir voldelige og hallusinerende. Ettersom 100 millioner mennesker bruker slike midler på verdensbasis, betyr det at en million av dem blir voldelige og hallusinerende.
– En av dem var piloten i German Wings som styrtet 150 passasjerer i døden over Alpene.
– Pillene virker ikke, og gir alvorlige bivirkninger. Det kan ikke bli stort styggere.
Med ett ser han illebefinnende ut.
– Nå kommer jeg til å nyse.
Et atsjo, og han forsvinner for å hente vannglasset.

Ettersom 100 millioner mennesker bruker slike midler på verdensbasis, betyr det at en million av dem blir voldelige og hallusinerende. 

Blir kritisert

Mange har blitt sure gjennom de årene Niels Christian har portrettert, karikert og kritisert.
Gro Harlem Brundtland, for eksempel, prøvde i 1993 å stanse intervjuet i Det Nye.
De siste år er det han som har fått pepper med bøkene ”Sannheten på bordet” og ”Sannheten i glasset”.
Harald Gjein hos Mattilsynet: ”Den første svakheten er at arbeidet gir inntrykk av å være objektiv vitenskap. Det er det ikke.”
Blogger Gunnar Tjomlid: ”Frykt selger. Og Geelmuyden bruker hvert eneste kapittel til å minne oss på at vi ikke kan stole på myndighetene, og enda mindre på industrien.”
Professor Birger Svihus: ”Problemet med Geelmuyden og mange andre journalister er at de har for svak akademisk kompetanse.”

– Ingen feil

– Ingen feil av betydning er påvist i mine tidligere faktabøker. Kritikken har i hovedsak kommet fra myndighetsorganer og krefter som kommer dårlig ut av det i bøkene. Like fullt håper jeg at dette er en enda bedre bok.
– Mindre bombastisk, bedre begrunnet, basert på flere metastudier og primærkilder.
– Jeg har ofte opptrådt skråsikkert.
Med lange fingre drar han litt i skjorten. Påpeker at han sannelig ikke har klart å få den nedi buksen. Han har servert sin donors hjemmebakte brød.
Det er datteren som har strikket genseren utenpå skjorten.
– Hun er som meg. Temperamentsfull og direkte.

 

Niels Christian med katten Buskerud.

Det blir ikke bedre, det blir verre. For sanksjonene fungerer ikke.

Bøter er bare fartsdumper

Niels Christian gleder seg til debatter med Legemiddelverkets Steinar Madsen og Legemiddelindustriens Karita Bekkemellem. Han vet omtrent hva de vil si.
– De vil påpeke at det var problemer før, men at alt er blitt bedre på grunn av strengere regler for habilitet, samt regelen om at all forskning skal publiseres.
– Men det blir ikke bedre, det blir verre. For sanksjonene fungerer ikke.
– Bøtene er enorme, men kun fartsdumper for bransjen. Den har fått 35 milliarder dollar i bøter siste 25 år, det stopper dem ikke. De fleste av bøtene knytter seg til at midlene markedsføres til sykdommer, indikasjoner og grupper som de aldri har vært godkjent for. Ofte skyldes også bøtene hemmeligholdelse av kunnskap om bivirkninger.
-Fortsatt publiserer bransjen under halvparten av forskningen.
Hendelsen med legemiddelet Vioxx viser hvor tragisk ikke-publisering kan bli: det er anslått at minst 55 000 mennesker døde av Vioxx i USA alene før medisinen ble trukket tilbake i 2004.
Det antas at flere hundre nordmenn døde av giktmedisinen.

-Stadig flere medisiner skrives ut til friske personer. 

Juks med statiner

– Et annet eksempel på snarveier er at studiene avsluttes idet bivirkningene er minst og virkningen størst.
– Apropos statiner: de her supre for bransjen. Dels fordi pasientene gjerne får midlene forskrevet i flere tiår, og dels fordi bivirkningene er så mange at markedet utvides for andre preparater.
-Pengene ligger i kroniske plager i den vestlige verden. Kolesterolsenkende er fint, og nivået for når du som pasient trenger medisin blir stadig senket.
– Stadig flere medisiner skrives ut til friske personer.
– Man bør vurdere å forby industrien å forske. Alternativt bruke andre sanksjoner enn bøter. For eksempel må man vurdere inndragelse av patenter eller utelukkelse fra offentlige blåreseptordninger.
– Det kan virke som om legemiddelindustrien utpeker seg som en uetisk versting. Hvorfor?
– Man står overfor en uheldig kombinasjon av kolossal fortjeneste, høyere enn noen annen industri. Samtidig et tilnærmet informasjonsmonopol. Myndigheter, leger, og helsepersonell får det meste av sin informasjon fra industrien.

Smal personlighet

Det var mye å lese. I begynnelsen forstod han lite.
– Ikke er jeg farmasøyt eller forsker, og det er vanvittig med stoff.
– Hvordan vet du at du har forstått studiene?
– Enig, det er skummelt.
– 20 års utdannelse og livet som journalist har lært meg å lære.
– Betryggende har det likevel vært at Dr. med. Charlotte Haug, redaktør av Tidsskrift for Den norske legeforening gjennom 13 år, har gjennomlest manuset i sin helhet og kommet med innspill under arbeidet.
Å begrave seg i medisinske studier bidrar ikke til personlighetens mangfold, mener Niels Christian.
Til konens fortvilelse har det nå og da falt ham vanskelig å snakke om noe annet enn legemidler. Bedre blir det jo ikke ved at han får en del av sin sosiale trening ved å hente en grønn bærepose med medisiner på apoteket hver tredje måned.
Egentlig ville han skrive ”Pillebefinnende” som oppfølger til ”Sannheten på bordet”.
– Cappelen Damm fryktet nok at folk ville slutte med pillene sine, dø, og saksøke dem.
Om det ikke var for sine piller, ville han måttet rense blodet med dialyse. Glad for sin medisin er han altså, men rystet over bransjen.

– Mange sterke krefter vil gi piller. Få tjener på at du mosjonerer og endrer kostholdet for å regulere kolesterol, blodtrykk, humør og diabetes. 

Gir heller piller enn kostråd

De ligger der ved siden av tyggisen hos Shell: smertestillerne.
– Hver tiende unge spiser det forebyggende, altså før smerte. Bruk av paracetamol er verdens vanligste medisinske årsak til leverskader.
Men hvem har ansvaret? Industrien? Forskerne? Legene? Myndighetene?
– Mange sterke krefter vil gi piller. Få tjener på at du mosjonerer og endrer kostholdet for å regulere kolesterol, blodtrykk, humør og diabetes.
– Styggest er det at myndighetene godkjenner. Madsen er åpenbart en sjarmerende mann, men det er ikke beroligende at Legemiddelverket godkjenner medisin som ikke virker, og som kan gi alvorlige bivirkninger.
– Legen ser ofte en liten flik av informasjonen, en flik de får fra industrien – som eier studiene.
Legen Ben Goldacre har skrevet boken ”Bitter pille” om temaet.
– De medisinske tidsskriftene er på sin side økonomisk avhengige av legemiddelindustriens annonser.
– Og pasientforeningene finansieres for en stor del av den samme industrien.
– Bukten og alle endene, altså.
– En gjennomgående stygg historie om at legemidler i henhold til flere forskere nå er blitt den tredje vanligste dødsårsak i vår del av verden.
Nå vil han skrive barnedikt og hyggelige ting.


Om legemidler fra Geelmuydens bok ”Pillebefinnende”:

  • Millioner av mennesker antas å bruke medisiner de ikke har nytte av.
  • Ofte er bivirkningene flere enn pasientene blir informert om.
  • Et internasjonalt anslag tilsier at 80 % av dem som bruker statiner har kolesterol innenfor normalverdiene. Opptil en av fem brukere pådrar seg muskelsmerter.
  • Nordmenn spiser oftere og flere piller enn noen gang: I 2016 brukte 70 prosent av oss et eller flere reseptbelagte legemidler. De fleste brukes av kvinner.
  • Målt i døgndoser er det høyest forbruk av kolesterolsenkende, blodfortynnende og smertestillende midler.
  • USA har de høyeste utgiftene til medisiner i verden, gjennomsnittlig 1026 dollar per person årlig.
  • På annenplass ligger Japan.
  • I Norden bruker svenskene mest: 459 dollar.
  • På annenplass følger Norge med 367.
  • Nordmenn brukte i 2016 legemidler til en samlet verdi av 25,3 milliarder kroner, en økning på 7,9 prosent fra 2015.
  • Nordmenn har europeisk smerterekord: 30 prosent av oss har kronisk vondt.
  • Omsetningen har de siste årene økt med rundt to milliarder kroner årlig.
  • Gjennomsnittlig brukte hver av oss medisiner for 4760 kroner, tilsvarende 552 døgndoser hver, eller halvannen dose daglig.
  • Reseptbelagte legemidler utgjør nærmere 90 prosent av omsetningen.
  • BBC beregnet i 2010 at et gjennomsnittlig menneske vil ta 14 000 reseptbelagte tabletter i løpet av livet, i tillegg til 28 000 smertestillende piller uten resept.
  • Som 70-åring vil de fleste ta minst fem piller daglig.
  • Stadig flere produkter blir godkjent med stadig færre forsøk, og på kortere tid.
  • I spørsmålet om forskjellige medisiner søker gjerne legen sammenlignende studier. Men studiene er ofte finansiert av produsenten til et av virkestoffene.
    I 97 prosent av slike tilfeller vinner sponsorens virkestoff.
  • Hendelsen med giktmedisinen Vioxx viser hvor galt det kan gå ved ikke-publisering: det er anslått at 55 000 mennesker døde av Vioxx i USA alene før det ble trukket tilbake i 2004, etter fem år på markedet.
    Hadde forskningen som var utført blitt publisert forut for lanseringen, ville man unngått en av de største tragediene i nyere medisinsk historie.
  • Ifølge bransjen koster det 800 millioner kroner å utvikle en medisin.
    Geelmuyden mener riktig tall er rundt 100 millioner.
  • Ifølge en britisk studie, vil det i 2050 dø flere av resistente bakterier enn av kreft i verden. Her omtaler nrk

Boken Pillebefinnende er nå i salg.

Caluna intervjuet Geelmuyden da hans forrige bok Sannheten i glasset kom.
Tonje gikk på 31 forskjellige medisiner. – Det stod om livet.
Forskningsorganisasjonen Cochrane Collaboration har dyp innsikt i upublisert forskning.
Forskning.no: Når forskernes taushet tar liv.