Helsehistorier av folk - til folk
Forskning

«Lise» måtte stenge legepraksisen etter «alternativ» behandling

“Lise” mistet retten til å drive legepraksis etter å ha behandlet 16 pasienter med kroniske infeksjoner med mineraler, vitaminer og antibiotika.
– Alle pasientene unntatt en ble bedre. En kom ut av rullestolen, flere kom tilbake til jobb. Men det hadde ingen betydning.
– Jeg har mistet tilliten til rettstaten.

– Mange leger er redde. Justisen er mye strengere nå.

Caluna har fått innsyn i ”Lises” sak. Utdrag fra Helsetilsynet begrunnelse:
«Vårt inntrykk er at du fremdeles mener at denne type behandling er riktig for enkelte pasientgrupper, og at du har stor tro på de utenlandske artiklene og studiene du har vist til. Videre arbeider du i et miljø der pasienter etterspør denne typen eksperimentell behandling. På denne bakgrunn anser vi det ikke tilstrekkelig å gi deg en advarsel.»
– Jeg orker nesten ikke å lese vedtaket. Men har forholdt meg til det ved å gå i meg selv og tenke gjennom hva jeg kunne ha gjort bedre.

Det er ikke lett å få jobb, med min plett havner jeg nederst i bunken.

Får ikke jobb
Hun heter ikke Lise. Med håpet om å få jobbe som lege igjen vil hun ligge lavt.
– Mange leger er redde. Justisen er mye strengere nå, jeg opplevde ikke slik fryktkultur da jeg ble lege for tretti år siden.
– Det er synd at en ikke kan si og mene hva en vil uten å bli straffet.
-Hva jeg tror burde ikke være viktig så lenge jeg har sagt at jeg vil følge gjeldende retningslinjer.
– Det er tankekontroll.
– Hva har denne saken gjort med deg?
”Lise” blir stille.
– Ett år etter at jeg mistet praksisen, fikk jeg kreft. Jeg tror at sjokket utløste sykdommen.
– Jeg er ikke frisk ennå, fungerer 40 prosent.
”Lise” tok kampen, og fikk etterhvert tilbud som legevikar. Men byråkratiets gang for å godkjenne hennes rett til å jobbe under veiledning tok to år. Da var stillingen besatt for lengst.
– Det er ikke lett å få jobb, med min plett havner jeg nederst i bunken.

Utsnitt av Helsetilsynets begrunnelse.

 

 

Til USA for å lære

Som lege i turnus opplevde ”Lise” det mange gjør: pasienter med diffuse plager som medisinstudiet ikke hadde lært henne om. Så mange pasienter hun ikke kunne hjelpe. Året var 1990.
– Derfor dro jeg til USA for å lære miljø- og ernæringsmedisin. Om hvordan allergener påvirker oss. Om individuell tilpasning fordi vår biokjemi, tarmflora og toleranse varierer.
Den gang fantes ikke undervisning i funksjonell medisin i Norge.
”Lise” lærte ved «The American Academy of Environmental Medicine» og The Institue for Functional Medicine

Utvidet behandling

Gjennom 20 år drev så ”Lise” egen praksis, og brukte blant annet funksjonell medisin i behandlingen av ME.
– Jeg kunne ikke helbrede ME, men hjalp mange mange et stykke på vei.
”Lise” tok også en master i ernæringsmedisin i England. Samt at hun i Belgia lærte om hormonbehandling ved Dr Hertoghe Medical School.
– Enkelte pasienter har tegn til hormonmangel selv om blodprøvene er innenfor referanseområdet. Jeg lærte å korrigere dette gjennom lavdose hormonbehandling.

Det offentlige forholder seg ikke til at noen kan ha en kronisk infeksjon.

Kroniske infeksjoner er tabu

Da eksperter fra et tysk Borreliose-senter ble invitert til Norge, lærte ”Lise” mer om kroniske infeksjoner.
– Et tabu i Norge. Det offentlige forholder seg ikke til at noen kan ha en kronisk infeksjon. Men når pasienten har alvorlig utmattelse, og tegn på aktivert immunsystemet, bør en tenke at kronisk infeksjon kan være en mulighet og undersøke for dette.
Det var en for henne anonym kollega som klaget på henne da hun behandlet en pasient med alvorlig fatigue og luftveissymptomer. Pasienten hadde fått behandling for Borrelia, men var fortsatt syk.
– Med vitenskapelig belegg i to studier, sendte jeg prøver til Tyskland. Der har de tester som ikke brukes i Norge.
– Testene var positive på tre infeksjoner, jeg behandlet slik jeg hadde lært av de tyske legene, og konfererte med dem underveis. Pasienten kom endelig tilbake i 60 prosent jobb fra sengeliggende.

Hvorfor kan du ikke bare følge Legemiddelhåndboken og Felleskatalogen?

Refs

”Lise” blir innkalt til møte hos Helsetilsynet.
– Som et forhør.
– Hvorfor kan du ikke bare følge Legemiddelhåndboken og Felleskatalogen, spurte de.
I sin senere dom skriver tilsynet:
”I svært beskjedent omfang samhandler/korresponderer du med fastlegen. Men velger å samarbeide med utenlandske leger og laboratorier som verken har undersøkt pasienten eller forholder seg til norske retningslinjer.”

Tilsynet forholdt seg ikke til at pasientene ble bedre.

God tro

Etter møtet vil tilsynet se nærmere på ”Lises” praksis.
– Flott, tenkte jeg i god tro.
Hun sender dem et representativt utvalg journaler.
– Jeg tenkte at i verste fall får jeg en advarsel.
Etter møtet med Helsetilsynet korrigerte «Lise» sin praksis og sluttet å samarbeide med utenlandske leger og behandle pasienter med antibiotika.
Ett år går.
– Så får jeg beskjed om å stenge kontoret på dagen.
Oppsummert begrunner tilsynet det slik:

  • ”Lise” sendte prøver til Tyskland. Hun fulgte utenlandske protokoller og rådførte seg med utenlandske leger.
  • Hun ga vitaminer og mineraler intravenøst.
  • Hun foreskrev kosttilskudd.
  • Hun anbefalte dietter.
  • Hun foreskrev antibiotika mot kroniske infeksjoner.
  • Hun foreskrev hormoner til enkelte pasienter.

– Tilsynet forholdt seg ikke til at pasientene ble bedre. Eller til den vitenskapelige dokumentasjonen jeg la fram.
Helsetilsynet:
”Du gir betydelig vitamintilskudd til pasientene uten at det er dokumentert vitaminmangel. Endelig gir du flere typer kosttilskudd som ikke følger norske behandlingstradisjoner og hvor det er ukjent/udokumentert om helsegevinsten forsvarer pasientens utgifter til preparatene.”

Retningslinjer er bra og nødvendig, men når pasienter ikke blir bedre bør det være mulig å bruke videre kunnskap og erfaring.

Forholder seg kun til retningslinjene

– Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Og skrev en klage.
– Jeg sendte med vitenskapelige artikler for alt jeg hadde gjort.
-Men de forholder seg ikke til slike studier, kun til norske retningslinjer. Alt annet defineres som uforsvarlig.
– Retningslinjer er bra og nødvendig, men når pasienter ikke blir bedre, bør det være mulig å bruke videre kunnskap og erfaring. Jeg vet ikke hvor i loven det står at leger ikke kan behandle utenfor norske retningslinjer.
– Mitt inntrykk er at helsemyndighetene vil luke ut de som ikke passer i den lille boksen. Da spiller det ingen rolle hvordan det går med pasientene.

De har makten.

Ikke diskuter med tilsynet!

”Lises” klage ble avvist. Legeforeningens advokat sa til henne:
– Du har lov til å være uenig, men du kan ikke diskutere med Helsetilsynet.
– De har makten.
Etter års kamp er ”Lise” nå registrert som lege under veiledning. Men veilederen må godkjennes. Da en lege tilbød ”Lise” en stilling hos ham, avviste tilsynet legen fordi denne blant annet bruker diett som behandling.
– Eneste vei til endring er å få andre mennesker til makten. Dessuten trenger vi et folkeopprør mot rigide systemer, sier ”Lise”.

Mer fra Caluna
Geir Flatabø behandlet autisme. Nå har han mistet retten til å praktisere som lege.
– Hos Geir fikk vi endelig hjelp.
Helsetilsynet svarer på Flatabøs sak. Det er et merkelig svar.
Sterke reaksjoner på Flatabøs sak.
Antidepressiva er en gullgruve. Men virker medisinen?
Geelmuyden med ny bok: – Opprørt over legemiddelindustrien.

write client comments here as feedback”

#000,