Helsehistorier av folk - til folk
Helse

Hun gikk ned 65 kilo. For Monica var det viktigere å kaste pillene.

Monica gikk ned 65 kilo på to år. Viktigere var det å kaste medisinene: piller mot angst, smerter, depresjon og høyt blodtrykk er historie.

– Innerst inne visste jeg at det ikke var bra, men sukkeret var sterkere. 

–  Jeg drømte om et normalt liv. Å være sammen med andre, ute blant folk uten redsel, sier Monica Wilhelmsen (45).
– Pillene hjalp ikke, jeg måtte ta tak i kjernen.
– Om jeg hadde hatt makt, ville jeg satset på forebyggende, helhetlig helse.
Hun smiler mot sola i Sarpsborg. Håret svinger i vinden. Dagens trening er gjort.
– Høy puls og svette gir meg energi og glede.

Sukker var trøst

For få år siden var Monica knapt ute.
Gjennom oppveksten ble hun mobbet, mat ble trøst.
Når foreldrene sier ”nok sjokolade”, gjemmer hun dem under hodeputen.
Vekten øker. Men tyngre er skammen.
– Mobbing satt i meg, dypt lagret. Jeg følte meg mindre som menneske. Sukker og andre karbohydrater ble som rus, jeg klarte ikke en dag uten pizza, boller og sjokolade – alt som ga kick.
– Innerst inne visste jeg at det ikke var bra, men sukkeret var sterkere.
– I butikken følte jeg at folk tittet i handlevognen, jeg laget meg scenario som kanskje ikke var der: at de tenkte ”hva har hun i vognen, hun som er så feit?”

På det meste veide Monica 135 kilo.
Legevettregler for færre medisiner og bedre livsstil.

Panikkangst

Så kommer angsten. Hun er 19 år, går der i butikken med handlevognen.
Det kommer så plutselig, en hjertebank og redsel så heftig at hun tror det er døden.
-Jeg satte fra meg alt og løp ut. Klarte ikke tenke, måtte bare vekk. Jeg forstod ikke hva det var, delte det ikke med noen. Det går over, sa jeg til meg selv, prøvde å fortrenge.
Det går ikke over. Monica murer seg inne med karbohydratene. I skam og redsel.
– Jeg syntes synd på meg selv, ble deprimert. Tanken om at jeg ikke er verdt noe kvernet.

Legen skriver ut antidepressiva. I begynnelsen hjelper det.

Medisiner

Hun forsøker skole innen helse- og sosial, men må slutte.
Legen skriver ut antidepressiva. I begynnelsen hjelper det.
– Men ikke lenge. For medisinen tok ikke tak i det underliggende.
Hun er over 100 kilo. Har høyt blodtrykk og blodsukker, smerter i ledd – og den autoimmune sykdommen sarkoidose. Hun frykter diabetes.
Hun prøver behandling hos kiropraktor, betennelsesdempende, kortison og en rekke andre medisiner.
– Men smertene forble. Medisiner ble en sovepute.
– Først da jeg begynte i kognitiv terapi, skjedde det noe.
Hos psykologen får Monica hjelp til å møte sin redsel: hun får oppgaver som å gå på butikken og apoteket. Hun øver seg, tar dype tak. Sakte gir det resultater.
– Med hard jobbing. Du klarer det ikke alene.

Først da jeg begynte i kognitiv terapi, skjedde det noe.

Spisemønstre

Monica jobber altså med sitt indre. Men mot kiloene har hun lært kaloritelling, grovkorn og poteter.
Hun spiser mindre, går ned i vekt, sulter, sprekker – og går mer opp igjen.
Overvekt, skam, medisiner. Og blodtrykket bare stiger. Intet liv.
Hun er bare 39 år. 135 kilo.
Endelig noen som forstår: fastlegen lager kostplaner i samarbeid med diabetessykepleier Hege Barhaughøgda.
Monica lærer å notere spisemønster og tanker: Når spiser jeg? Hva? Hvorfor?
– Jeg lærte forskjellen på sult og lyst. For eksempel forbandt jeg tv-titting med noe godt å spise. Jeg øvet meg på å se på tv uten karbohydrater.
På to år mister Monica 65 kilo. Men kanskje viktigere:
– Jeg trappet ned medisinene. Nå har jeg kastet alle!

– Jeg lærte forskjellen på sult og lyst. For eksempel forbandt jeg tv-titting med noe godt å spise. Jeg øvet meg på å se på tv uten karbohydrater.

Livet er fint nå. - Endringer krever innsats, hver dag.
Monica gikk ned 65 kilo. Viktigere: hun kastet pillene.

Stygge kommentarer

– Bare vent, du kommer til å gå opp igjen, har Monica fått høre.
Ord som kan sette henne tilbake til mobbingen fra oppveksten.
– Av og til har det gjort så vondt at jeg har ønsket meg tilbake til hulen min.
– Jeg tror de som teller kalorier er sjalu…  Det hender jeg svarer dem: jo, dette klarer jeg – for det er livsstilsendring, ikke slanking.
– Endringen er for egen skyld, ikke andres.

Ikke redd

I dag vet Monica at riktig mat holder vekt, blodtrykk, blodsukker og smerter i sjakk. Panikkangsten er nesten borte.
– Jeg har aldri følt meg så glad som da jeg overvant depresjon og angst. Nå lever jeg med at angsten fortsatt kan komme, for jeg vet hva det er.
Vi sitter på en benk i byen hennes Sarpsborg.
Monica forteller om handleturer til Sverige for kokos- og mandelmel. Hun har prøvet seg fram til den ene og andre oppskrift, deler gjerne sin yndlingsfrokost: sveler. (Se lenger ned.)
Men med ett blir hun stille. Tar seg til brystet. Ler litt nervøst.
-Der kom den. Angsten.
– Men det går bra, jeg må bare puste dypt og rolig med magen.
Minutter senere forteller Monica videre.
– Leddsmertene er borte. Blodsukkeret er nede, ingen antydning til diabetes.
– Legene burde lære sine pasienter om kost og helhet før de gir medisin.
– Nå er det ikke noe problem å velge brokkoli framfor sjokolade. Fordi jeg jobber med tankemønsteret.
– Helsemyndighetene klarer ikke å ta tak i overvekt og sykdom om de bruker kaloritelling som metode i stedet for en dypere helhet.
– Jeg har det bra, men det krever at jeg jobber med meg selv. Enkelte dager vil bare ligge…. Men nei, sier jeg til meg selv: opp og trene!
– Jeg inspirerer meg selv. Klarer å være litt stolt.


Slik lever Monica

Trener nesten hver dag: – Fordi det gir meg energi og glede.
Spiser fem måltider om dagen: – For å forebygge dumme valg om jeg blir veldig sulten.
Spiser naturlig fett.
Vurdere pakningen før varen går i kurven: – Hvor mye karbohydrater?
I starten reduserte hun karbohydratene mye, og var ketose for å få i gang forbrenning. – Med jevnlig kontroll hos legen.
Siden økte hun inntaket av karbo gradvis.
Går i kognitiv terapi og  jobber med tankemønsteret: – Samfunnet skal være så perfekt. Jeg prøver å være stolt, kjenne at jeg er god nok.

Hun spiser

  • Mye ren fisk, rent kjøtt og grønt.
  • Inntil 20-30 gram sjokolade 70-90% fordi det gir antioksidanter.
  • Cottage cheese med mandler, litt hjemmelaget syltetøy uten sukker.
  • Unngår melk, men litt fløte er ok.
  • Hjemmelaget kokosbrød av kokosmel.
  • Bær med krem når kos, men har ikke behov for utskeielser.
  • Unngår frukt pga fruktsukker.
  • Mellom 60 og 80 g karbo daglig.
  • Sunt, naturlig fett.

    Monica lager lapper til frokost

(Til en-to personer)

4-5 ss kokos- eller mandelmel
4 egg
1dl fløte
2ts smart sweet fra Fedon eller sukrin
Stek i panna med smør, topp med bær. Nam!

Diabetessykepleier Hege Barhaughøgda: Monica imponerer meg!

– Monica imponerer meg. Hun har vært så bestemt – et stjerneeksempel på at motivasjon handler om at noe er viktig nok for deg.
– Hun jobbet mentalt fra dag en, fordi hun forstod at årsakene til hennes vekt- og helseproblemer handlet om uheldige og svært dårlige etablerte mønster.
– Til dårligere helse og høyere vekt hun fikk, til mer spiste hun.

– Hvorfor fungerer ikke kaloritelling?

– Hvis du kun har fokus på kalorier, kutter du viktige kalorier fra proteiner og fett. For stort kutt i proteintilførsel “stjeler” proteiner fra kroppen. Den tar da fra sitt proteinlager, nemlig musklene.
– Tap av muskelmasse fører til tap av forbrenning, da er det vanskeligere å holde vekten etter en slik diett.
– For lite fett i kosten er også uheldig for mange prosesser, som forbrenning.
– Vi trenger fett for å forbrenne fett.
– Istedenfor å tenke kalorirestriksjon, bør du tenke på hvor de kaloriene man skal spise bør komme fra. De bør komme fra rikelig med proteiner, langsomme Kh (som grønnsaker og bær) og en andel fett.
– Tenk på det du faktisk bør og må spise for helse og vekt, istedenfor på det du ikke bør spise.

Diabetessykepleier Hege Hasler Barhaughøgda

Hvorfor klarer noen det, andre ikke?

-Å jobbe med endring av vaner og mønster krever motivasjon, vilje og utholdenhet. – Man må øve hver dag, kanskje flere år. Monica har alt dette, og gjør akkurat det som må til.
– Monica forsto plutselig at hvis ikke hun gjorde noe, ville hun ikke leve lenge.
– Da oppsøkte hun hjelp. Hun lærte å jobbe med mentale teknikker, matplaner og trening. Hun har aldri gitt opp, selv på tunge dager. Monica vil leve! Med livskvalitet!

– Hva er forskjellen mellom dem som lykkes og ikke?

– De fleste med for høy vekt og dårlig helse ønsker seg noe annet.
– MEN  mange er ikke villige til å gjøre jobben som må til. De klarer kun en kort periode, ikke lenge nok til å etablere nye, gode vaner.
– Dessuten må du til kjernen: hva er årsakene til at jeg er i denne situasjonen?
– Det krever øving hver dag over tid. Studier viser alt fra 3 måneder til 3 år for å etablere nye vaner/tankemønster. Monica er en av dem!