Helsehistorier av folk - til folk
Psykisk helse

Diagnosesystemet i psykiatrien stigmatiserer. Faller det snart nå?

Test deg selv: hva tenker du når Jan-Magne Sørensen sier at han hørte stemmer i hodet? Ganske sikkert tenker du ”gal”. Kanskje også ”farlig.”

Diagnosesystemet stigmatiserer. Dessuten mangler det belegg i vitenskapen, mener lederen av Hvite Ørn, Jan-Magne Sørensen, som Caluna intervjuet.
Mange mener som ham.
I The journal of humanistic psychology skriver doktor Jeffrey Rubin:
– Manglende gyldighet for DSM og bruk av ordet «diagnose» på en misvisende måte er brudd på vitenskapens prinsipper.
– Det endelige problemet med DSM er at til tross for spørsmålene som har oppstått om dens gyldighet, begår vi mennesker denne feilen: Fordi vi har navngitt noe vi tror vi ser, så eksisterer det for oss.

Liker ikke uttrykket «stemmer i hodet.»

Jan-Magne liker ikke utrykket «stemmer i hodet».
– Kall det heller hørselshallusinasjoner. «Stemmer i hodet» gir inntrykk av en hjernefeil, men ingen har bevist det. Scanning av hjernen viser ingen hjernefeil. Det en derimot kan se, er at psykisk sykdom kan stimulere hørselssenteret i hjernen.
Han trente seg selv. Satte grenser, stilnet støyen. Nå er hørselshallusinasjonene borte.
– Ved å forstå eget sinn klarte jeg i løpet av få år det psykiatrien ikke har klart på 180, sier han.

-Skillet mellom «normale» og «psykotiske» erfaringer kan ikke identifiseres klart.

Jan-Magne Sørensen, leder av Hvite Ørn.

Andre metoder for diagnosesystemet

Stadig flere psykologer, psykiatere og behandlere kritiserer dagens diagnosesystem.
– Alternativer til gjeldene prosedyrer viser at diagnosesystemet ikke er faste eller forhåndsbestemte som objektive enheter.
-Tvert i mot er de modeller som utvikler seg og forandres i tid, skriver doktor Anne Cooke gjennom flere artikler i en spesialutgave av ”Journal of humanistic psychology” .
– Målet med spesialutgaven til er å belyse mangfoldet av alternative diagnostisesystem. Både de eksisterende, og de som er under utvikling, skriver redaktørene Kamens, Flanagan og Robbins.

Mangler i tilnærmingen til schizofreni

I en av artiklene fremmer Cook alternative klassifiseringssystemer.
Disse vektlegger konseptuelle, altså begrepsmessige, formuleringer av den enkelte brukers erfaringer.
Professor Peter Kinderman, en viktig bidragsyter, kritiserer eksisterende diagnosesystem på vegne av en divisjon, representert av de fleste psykologer i Storbritannia.
Cooke og Kinderman oppsummerer de slående mangler som gjennomsyrer dagens tilnærminger til schizofreni.
For det første hevder de at skillet mellom «normale» og «psykotiske» erfaringer ikke kan identifiseres klart. Den vitenskapelige støtten for dagens tilnærming er mangelfull.
– Et viktig punkt fordi «psykotiske» opplevelser er vanlige. Mange opplever paranoia, eller å høre stemmer, skriver de.
– Ikke bare er disse erfaringene subjektive, men menneskers vurdering varierer også etter kultur.
– Disse erfaringene – på tvers av individer og kulturer – understreker behovet for å forstå begrepene og erfaringer innen «psykose» mer konstant og helhetlig, argumenterer forfatterne.
– Det feilaktige og vilkårlige av schizofreni–konstruksjonen er vist ved at den ikke er basert på grunnleggende vitenskapelige prinsipper om pålitelighet, gyldighet og anvendelse.

Av og til er det selve livet som truer. Men er du syk?
Hva om mer egendefinerte beskrivelser fikk bestemme behandlingen?

– For politikerne er det tryggest å bevare det bestående. Jeg tror de er styrt av frykt for forandring.
– Når Caluna ikke får intervjue Helsedirektoratet om implementering av ny kunnskap, tror jeg det skyldes frykt for å avsløre ukunnskap. Og frykt for å vise hvor lite dokumentert mye av deres behandling er.

Jan-Magne Sørensen.

Psykiatri som oppbevaring

Som liten var Jan-Magne en ensom, brysom bølle. Energi og tanker buldret i ham, uten utløp.
Som stor var han en engstelig strever. Dess mer han dyttet stresset unna, jo mer kokte det.
– Psykiatri handler like mye om oppbevaring av brysomme mennesker som av behandling. ”Du skal gjøre som vi sier, ellers tvinger vi deg.”
Når loven ikke kan ta småbøller som ham, er psykiatrien grei oppbevaring, erfarer Jan-Magne.
– Gi dem en diagnose, steng dem inne i ”behandlingsopplegg”.
– Jeg savnet dialog.

Diagnosesystemet favoriserer behandleren, ikke pasienten

Doktor Anne Cooke er også redaktør av The British Psychological Society’s (BPS) som nylig utga rapporten “Forstå psykose og schizofreni: hvorfor noen kan høre stemmer, tror på ting som andre finner underlig, eller mangler virkelighetskontakt, hva kan hjelpe”.
I «Klassifikasjons- og statistisk håndbok for psykiske helseproblemer: Et foreslått praktisk vitenskapelig alternativ til DSM og ICD,» argumenterer Dr. Jeffrey Rubin for et alternativt system i The Journal of Humanistic Psychology.
Rubin viser til begrensningene i DSM / ICD-tilnærmingen:
– Den er ofte stigmatiserende, og bryter med grunnleggende prinsipper for vitenskap. Den favoriserer klinikerens perspektiv over brukerens. Systemet har blitt et monopol.
– Det er uoverensstemmelser mellom klinikere, sykehus og land om konstruksjonen av «schizofreni» via DSM-5-kriteriene.
– Uten bevis for en underliggende biologisk årsak, later konstruksjonen til å gjentas og sirkulere fordi en identifiserer de tilhørende «symptomene», skriver Rubin.

Hvis psykologer har rett i at primære årsaker til psykisk sykdom er psykososiale snarere enn biologiske, kan min families fortelling skrives på nytt.

Hva om vi erstattet «lidelse» med «bekymring»?

CSM-tilnærmingen understreker at «individet vinner over systemet.»
Ved å erstatte begrepet «lidelse» med «bekymring» er konstruksjonen definert slik:
«Psykiske helseproblemer oppstår når en person som søker psykisk helsetjenester uttrykker bekymring for: adferd, følelser, humør, avhengighet, mening av liv, død, håndtering av kronisk smerte, arbeid, relasjoner, utdanning, spising, kognisjon, søvn og utfordrende livssituasjoner. »
– På denne måten defineres bekymringen av den som søker hjelp.
– Slik kan vedkommende identifisere sin personlige egenart og behov. Etter denne klassifiseringen samarbeider begge parter en hypotese for bekymringens art og opprinnelse, mener doktor Cooke.

Håp

Cooke og Kinderman avslutter artikkelen med en personlige erfaring fra psykiatrien:
«Hvis psykologer har rett i at primære årsaker til psykisk sykdom er psykososiale snarere enn biologiske, kan min families fortelling skrives på nytt. Vi kan komme ut av skammen. Ta vår rettmessige plass ved å godta familiens erfaringer som menneskelig opplevelser.»
Redaktørene avslutter:
– Vi tror at de diagnostiske alternativene som disse forfatterne forutser, gir håp om en unik humanistisk, person-sentrert fremtid i psykisk helseforskning og praksis.»

Bakgrunn og mer lesing

  • Som del av The Journal of Humanistic Psychology’s andre spesialutgave av Diagnostic Alternatives, viderefører forskere diskusjonen om revurdering av psykologi og psykiatri.
  • Diskusjonen dreier ikke bare rundt kritiske mangler i dagens diagnosesystem og behandling.
  • Forskerne viser også til alternativer og utforsker nye tilnærminger som ivaretar vitenskap og brukere.

Mer fra Caluna

Antidepressiva er en gullgruve. Men virker medisinen?

Forfatter Niels Chr. Geelmuyden: – Jeg er opprørt over legemiddelbransjen.

Lege Geir Flatabø behandlet autisme med «alternative» metoder. Nå er han fratatt retten til å praktisere.

Mer å lese

Tidskrift for Norsk psykologiforening: – Psykosediagnostikkens fallitt – forsvinner schizofreni?

Tor Levin Hofgaard i Tidsskrift for norsk psykologiforening:
Diagnosens definisjonsmakt.