Helsehistorier av folk - til folk
Forskning

Antidepressiva er en gullgruve. Men virker medisinen?

Leste du om Monica som gikk ned 65 kilo? Viktigere for henne var å kaste medisinene mot angst og depresjon.
Stadig flere tar legemidler mot psykiske lidelser. Altså god gevinst for industrien. Men virker medisinen?

-Pillene hjalp ikke, jeg måtte ta tak i kjernen.
-Om jeg hadde hatt makt, ville jeg satset på forebyggende, helhetlig helse.
Det sa Monica Wilhelmsen til Caluna.
Hun gikk ned 65 kilo, men enda viktigere var å kaste medisinene.
Hun veide 135 kilo, og hadde lært at kaloritelling var eneste metode. Skammen og blodtrykket steg, medisinene ble stadig flere:
– Hos diabetessykepleier Hege Barhaughøgda lærte jeg forskjellen på sult og lyst. For eksempel forbandt jeg tv-titting med noe godt å spise. Jeg øvet meg på å se på tv uten karbohydrater.
På to år mister Monica 65 kilo. Men kanskje viktigere:
– Jeg trappet ned medisinene. Nå har jeg kastet alle!

Pillebefinnende – ny bok

Etter to års gravearbeid lanserte nylig Niels Christian Geelmuyden boken “Pillebefinnende”.
Boken er et dypdykk i medisinenes virkning og bivirkning. Om mektig industri og avmektige pasienter.
Geelmuyden har skrevet en rekke bøker, som “Sannheten på bordet” og “Sannheten i glasset.”
Her er utdrag fra kapittelet om psykiske lidelser og antideprissiva fra “Pillebefinnende.”

Monica gikk ned 65 kilo. Viktigere: hun kastet pillene.
Selv går Geelmuyden på livsnødvendig medisin etter at kona donerte ham en nyre.

Legemidler skyld i sykdom?

” – Hvis fremskrittene innenfor psykiatri og psykiatriske legemidler har vært så store, burde det vært en nedgang i forekomsten av psykiske lidelser og ikke en økning, sier den amerikanske vitenskapsjournalisten Robert Whitaker.
Han reiser spørsmål ved om legemidlene kan forklare en del av økningen.
Det samme gjør tidligere sjefredaktør i New England Journal of Medicine, den amerikanske legen Marcia Angell.
Den danske medisinprofessoren og forfatteren Peter C. Gøtzsche hevder at psykiatrien er legemiddelindustriens paradis. Det begrunner han med at psykiatriske lidelser er vage og lett kan manipuleres.
Toneangivende psykiatere er ifølge Gøtzsche svært utsatt for korrupsjon og mottar i henhold til hans kilder større beløp fra legemiddelindustrien enn noen annen gruppe av leger.”

Fra 1990 til 2010 økte salget av antidepressiva i Norge med 379 prosent.

De omstridte lykkepillene

“Antidepressiva, av enkelte også kalt lykkepiller, er en omstridt gruppe legemidler. I 2017 ble det fastslått at 320 000 nordmenn bruker slike medisiner.
Fra 1990 til 2010 økte salget av antidepressiva i Norge med 379 prosent. Få andre legemiddelgrupper kan vise til en lignende økning. Man ser det samme mønsteret i andre vestlige land.
Bruken er høyest blant kvinner. En av fire amerikanske kvinner i 40- og 50-årene bruker slike legemidler. Blant gravide er andelen 13 prosent. WHO har konstatert at depresjon i 2020 vil bli den nest vanligste sykdom i verden, etter hjertesykdommer.”

Vitenskapelig har man ifølge Hyman gjennom 40 år dessuten visst at pasienter med depresjon, schizofreni eller andre psykiske diagnoser ikke kjennetegnes av kjemisk ubalanse i hjernen.

Medisinen og misforståelsen

“Den mest brukte formen for antidepressiva er SSRI. Slike medisiner skulle fra 2005 bli den mest brukte gruppen av reseptbelagte legemidler i USA, anført av kjente produktnavn som Prozac, Paxil og Zoloft.
SSRI står for selektive serotoninreopptakshemmere. Virkemåten til slike legemidler baserer seg på forestillingen om at det kjemiske stoffet serotonin i hjernen bestemmer vårt humør. Ved å øke nivåene av serotonin blir det antatt at man motvirker depresjon ved å gjenskape kjemisk balanse i hjernen.
Historisk sett var serotonin-hypotesen en forlengelse av ideen om at psykoser kunne ha sin forklaring i høye nivåer av dopamin i hjernen, og at psykoser kunne leges eller lindres i kraft av medisiner som blokkerer dopaminopptaket.
Nevroforskeren Steve Hyman fastslo i 1996 at begge antagelsene baserer seg på en misforståelse.
Hjernen vil ifølge Hyman forsøke å kompensere for virkningen av slike legemidler, men gir opp forsøkene etter en viss tid.
Vitenskapelig har man ifølge Hyman gjennom 40 år dessuten visst at pasienter med depresjon, schizofreni eller andre psykiske diagnoser ikke kjennetegnes av kjemisk ubalanse i hjernen.
Det er først ved eksponering for psykiatriske legemidler at de vanlige funksjonene i nevrobanene blir forstyrret, konstaterer han.
Vitenskapsjournalist Robert Whitaker hevder at forestillingen om å rette opp kjemiske ubalanser i hjernen ved hjelp av legemidler i vel så stor grad er basert på ønsketenkning som på vitenskap.”

Det er på mange måter flaks eller uflaks om et legemiddel mot depresjon virker eller ikke. Steinar Madsen, Legemiddelverket.

Flaks og uflaks om virkning

“Steinar Madsen (medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket) medgir at vår forståelse av de mekanismene som ligger bak psykiske lidelser, er beskjeden.
Madsen erkjenner at SSRI-medisinene er uspesifikke, hvilket betyr at de ikke virker på en nøye definert måte. De kan ganske enkelt ha ulike virkninger på flere signalstoffer. «Så når disse legemidlene prøves ut på pasienter er det virkningen på sykdommen mer enn virkningen på signalstoffene i hjernen man prøver ut», sa Madsen til ABC Nyheter i april 2015. Det betyr i klartekst at mer enn 300 000 nordmenn gis medisiner som man ikke vet hvordan virker.
Eller som Madsen sier: «Det er på mange måter flaks eller uflaks om et legemiddel mot depresjon virker eller ikke.»”

Fortjenesten er enorm, bøter for villedende markedsføring eller krav etter bivirkninger blir småpenger for industrien.

-Det er ikke mer enn cirka 60 prosent som får en nyttig virkning av antidepressiva, uttalte Steinar Madsen til KK høsten 2016. 

Virker medisinen?

“I en global studie som The Lancet publiserte sommeren 2016 undersøkte man virkningen av 14 ulike antidepressiva på 5000 pasienter, hovedsakelig barn og tenåringer. Konklusjonen var at 13 av legemidlene ikke hadde noen effekt på depresjon.
Studien fastslo at midlene faktisk kan forverre symptomene og være farlige for barn og unge. «Det eneste produktet som ga bedre effekt enn placebo, var Prozac», uttalte en av forskerne bak studien, Andrea Ciprani ved University of Oxford.
En stor del av testene i studien var bestilt av legemiddelselskapene.
«Det er ikke mer enn cirka 60 prosent som får en nyttig virkning av antidepressiva», uttalte Steinar Madsen til KK høsten 2016.
Overfor Aftenposten fastslo den medisinske fagdirektøren året før at han ikke ser noe alarmerende i den økte bruken av antidepressiva hos barn og unge.”

En gullgruve

“Virkestoffet fluoksetin, bedre kjent under navnet Prozac, har vært en gullgruve av de sjeldne for produsenten Eli Lilly.
Omsetningen innbrakte selskapet opptil tre milliarder dollar i året før patentet utløp.
Fluoksetin ble utviklet allerede i 1971. Ingen vurderte å prøve det ut som middel mot depresjon. Folk med angst og nerveproblemer fikk den gang stort sett Valium og andre beroligende midler.”

Johannesurt er godkjent som legemiddel og omsettes på apotek fordi det i flere studier har vist seg å ha god effekt mot depresjon.

Middelhavskost og trening større virkning

“En meta-analyse fra 2016 konkluderte at fysisk trening har stor og signifikant effekt ved behandling av alle former for depresjon.
Forskerne fastslo at betydningen av fysisk trening hittil kan ha blitt undervurdert. Det harmonerer med funnet i en studie av 126 deprimerte fra 2011. Her ble det konkludert at 30 prosent ble vesentlig bedre ved aktiv trening.
Forskerne konstaterte at trening hadde like bra eller bedre effekt enn SSRIpreparater.
Vel så interessant er det at gevinstene ved trening ser ut til å ha vesentlig større varighet. En studie av 156 deprimerte pasienter konkluderte at effekten etter fire måneders behandling var nokså lik for sertralin (Zoloft) og trening. Etter ytterligere seks måneder var bare 30 prosent i treningsgruppen deprimerte, mens den tilsvarende andel i sertralingruppen var 52 prosent.
Det finnes også studier som viser at kostholdsendringer kan gi markant bedring ved depresjon.
I 2017 presenterte BMC Medicine en studie som konkluderte at middelhavsdiett i 12 uker ga bedre effekt enn både psykoterapi og medisiner. Dietten hadde ikke andre bivirkninger enn generelt bedre helsetilstand. Til sin overraskelse registrerte forskerne at dietten også var rimeligere enn deltagernes tidligere kosthold.
Funnet samsvarer med en meta-analyse fra 2013, hvor det ble konstatert at middelhavsdietten reduserer risiskoen for depresjon med 30 prosent. Som frynsegode blir det påpekt at dietten også reduserer risikoen for slag og kognitive forstyrrelser.”

Så hva skal man gjøre?

“• Psykoterapi kan gi vel så god effekt som antidepressiva ved depresjon.
Effekten varer også ofte lenger.
• Fysisk aktivitet og trening kan i henhold til mange studier motvirke depresjon.
• Enkelte studier har vist at barn og voksne med psykiske lidelser kan
oppnå stor bedring ved å legge om kostholdet.
• Johannesurt er godkjent som legemiddel og omsettes på apotek fordi det i flere studier har vist seg å ha god effekt mot depresjon.
• Begrens inntaket av kunstige tilsetningsstoffer, næringsmidler med
sprøytemiddelrester og legemidler som paracetamol, da disse er forbundet med økt risiko for ADHD og andre adferdsforstyrrelser.
• Antidepressiva og ADHD-medisiner er forbundet med mange bivirkninger.
Begrens bruken til et nødvendig minimum, eller avstå, om mulig. Både ved depresjon og ADHD finnes medikamentfrie behandlingsalternativer som kan forsøkes.
Spør legen eller på helsestasjonen hvilke tilbud som kan være aktuelle.”

I Norge tar 6000 ungdommer «lykkepiller» for å komme seg gjennom hverdagen. Spesielt høy er bruken blant jenter. 

  • “Overlege Søren Brage ved Arbeids- og velferdsdirektoratet fastslår at det har funnet sted en tredobling av unge uføre nordmenn mellom 16 og 24 år de siste 30 årene. Psykiske lidelser er den klart viktigste årsaken.
  • Rundt halvparten av unge uføre nordmenn har en alvorlig psykisk lidelse.
    Depresjon og angst er dominerende.
  • Den amerikanske vitenskapsjournalisten Robert Whitaker tematiserer utviklingen med fokus på amerikanske forhold i boken En psykiatrisk epidemi. Illusjoner om psykiatriske legemidler, som utkom i 2011.
  • Whitaker fastslår at dagens medisinering av psykiske lidelser skader hjernen og medvirker til å gjøre folk sykere.
  • Nærmere to millioner amerikanere mellom 18 og 65 år mottar nå uføretrygd som følge av psykiske lidelser.
  • For Norges del var 67 000 mennesker uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser i 1990.
  • Ved utgangen av 2013 hadde tallet steget til 102 500, hvilket tilsvarer over en tredjedel av alle uføretrygdede.
  • Lenge var muskel- og skjelettlidelser vanligste årsak, men siden 2011 har psykiske lidelser vært dominerende.
  • I Norge tar 6000 ungdommer «lykkepiller» for å komme seg gjennom hverdagen. Spesielt høy er bruken blant jenter.
  • I 2015 tok 4565 jenter mellom 15 og 19 år antidepressiva. I denne gruppen har bruken økt med 83 prosent på ti år.
  • Blant unge norske jenter er bruken nesten tre ganger høyere enn blant unge gutter.”

    Les mer fra Caluna

    Geelmuyden: -Arbeidet med boken rammet meg mer enn jeg hadde trodd.
    Tonje gikk på 31 forskjellige medisiner.  – Det stod om livet.

    Tim ble frisk fra autisme.
    Lille Sara blir vrang av melk og gluten. Men barnehagen vil ikke servere “spesialmat.”

Legevettregler for færre medisiner og bedre livsstil.

Kilder

Sykepleien, Kristin Horn Talgø, 23.12.2014: psykiatriske medikamenter skader hjernen.
1 av 3 uføre har psykiske lidelser,  NAV, 08.10.2015
The New York Review of Books, Marcia Angell, 23.06.2011: The epidemic of mental illness – why?
Den danske medisinprofessoren Peter C. Gøtzsche: Dødelig medicin og organiseret kriminalitet, People’s Press, København 2013
JAMA, Thomas R. Insel, 24.03.2010
Arbejdsmiljø & Behandlingsformer i den Danske Psykiatri, Nordjyske Medier, Efterår 2007.
US Centers for Disease (The British Medical Journal, Des Spence, 02.05.2012
Aftenposten, Lars-Ludvig Røed og Ingar Storfjell, 22.11.2006: 800 000 sliter med psyken.
Forskning.no, Silje Pileberg, 21.11.2014: Lykkepillens sanne ansikt.
Aftenposten, Jenny Sandvig, 24.07.2010: Feilinformasjon gir økt pillebruk.
Dagens Medisin, Lisbeth Nilsen, 15.06.2016: Minst bruk avantidepressiva i Norge.
Nevroforskeren Robert Whitaker
Professor Peter C. Gøtzsche: Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse.
NRK, Svein Vestrum Olsson, 18.02.2017: lykkepiller virker ikke mot depresjon.
Kvinner og Klær, Stine Tunstrøm, 28.10.2016: Det er langt flere kvinner enn menn som bruker antidepressiva.
Aftenposten, Tine Dommerud, 18.02.2015: -Frykter ungdom tar medisiner møt følelsen av å ikke være bra nok.
Virkestoffet fluoksetin, The Guardian, Anna Moore, 13.05.2007.
Fakta om antidepressiver.
Dagens Medisin, Målfrid Bordvik, 20.02.2017: unges bruk av antidepressiva fortsetter å øke.
NRK/NTB, 11.06.2016: kraftig økning i bruk av antidepressiva blant unge jenter.